søndag 5. juni 2011
Jesus banker på ... hvor?
Åp 3:20
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.
Bildet er kjent. Teksten er kjent. Jesus står utenfor enhver synders hjertedør og banker på, og spør pent om å få komme inn. Men døren har ikke noe håndtak på utsiden, derfor må du selv lukke opp døren for å sleppe Jesus inn. Jada, vi kjenner bildet. Problemet er bare at den Jesus du ser på dette bildet aldri har frelst noen.
Leser vi åp 3:20 i sin sammenheng, ser vi at det aldeles ikke er noen synders hjertedør Jesus banker på. Det er den lunkne Laodikea-menigheten. La de følgende versene synke inn:
Ef 2:1-3
Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.
I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.
Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.
Rom 8:7:
Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.
Joh 6:44
Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.
Rom 3:10f
som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.
Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud.
Hvis ikke Jesus hadde funnet dørhåndtaket til hjertedøren, revet den opp og marsjert triumferende inn, hadde ditt naturlige menneske, gamle Adam, stått og pekt nese ut av vinduet, for "kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud". Den nye fødselen, og dermed frelsen, er et suverent arbeid av Gud (Joh 3,1-8; merk: "Vinden (gr. pnauma/ånden)blåser dit den vil", vers 8).
Jak 1:18
Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Joh 1:13
De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
Det naturlige mennesket hadde aldri åpnet opp for en Jesus som banker på hjertedøren. Så fordervet og så avveket er mennesket, at det ikke har noe mer oppfattning av å være syndig enn en fisk har av å være våt. Det er ikke én som søker Gud.
Ef 2:8f
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.
Frelsen, når den kommer, er utelukkende Guds gave. Ros deg ikke av at du lukket opp døren. Ikke la Jesus være den som ga deg frelsesverket, 99 % ferdig, og den siste biten gjorde du selv, av egen vilje og kraft. Troen er, som verset ovenfor sier, en gave, ikke en intellektuell prestasjon, eller en følelse av overbevisning.
Jes 43:11:
Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser.
Herren deler ikke tittelen "frelser" med noen.
Jes 42:8
Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.
Etiketter:
evangelisering,
frelse,
Jesus,
Johannes' åpenbaring,
sosteriologi
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar