For at det ikke skal være bortkastet

Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Verset ovenfor er kanskje Bibelens mest kjente vers. Det er blitt sagt om det at det "inneholder mer sannhet om Guds nåde, utrykkt med færre ord, enn noe annet vers i Skriften". Det kan så være, men det er også sant om dette verset at den første og tydligste sannhet i dette verset er så åpenbar at mange nøyer seg med den, uten å meditere videre på hva dette verset sier på et dypere nivå. Jesus sa dette til Nikodemus, en lærer i Israel, som uten tvil burde ha vært i stand til å sette pris på dets dybder, i hvert fall til en større grad. C.H. Spurgeon sier om dette verset at det er en kilde til uendelig velsignelse, og at uansett hvor mye vi leser ut av det, vil det fortsatt ikke være tømt. La oss sammen gå inn i dette verset, og se nye sider av Guds godhet i Skriften.

Et ord vi ofte leser fort forbi er det lille ordet "fortapes". Hva ligger egentlig i dette begrepet? Vi vet at det stedet som danner forbildet for fortapelsen i det nye testamentet, er Gehenna eller Hinnoms Dal. Dette var Jerusalems søppelplass. Det er blitt meg fortalt at det som ble etterlatt i Gehenna ville spontantantenne på grunn av varmen der, og at røyk og stank steg opp derifra. Følgelig er det ikke unaturlig å assossiere det med det bildet av fortapelsen som en evig ild, med flammer og stank. Likevel er ikke Gehenna først og fremst et stort bål; det er en søppelfylling, hvor ting som ikke lenger var brukbare til noe, ble kastet. Med dette i bakhodet, kan vi få en bredere forståelse av Joh 3,16:

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal være bortkastet (...)

Og hvis du kan være med på denne tanken, så vil det ikke være vanskelig å se mer i Guds sønn enn bare en himmelbillett, eller en helvetesforsikring; en mulighet til å unngå den straff du egentlig fortjener. Du vet at Bibelen er klar på at det finnes et sted som Gud har skapt for de som ikke ville følge ham. Skulle et menneske som ikke er født på ny, komme til himmelen, og være med i lovsangen og prisen til den Gud det hatet mens det levde, da ville Himmelen, for det mennesket, bare være Helvete med ny addresse. Gud ønsker ikke at noen skal ende opp i Helvete:

Esek 33:11:
Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

I en forstand er det da slik at de som ender opp i Helvete, har valgt å være der. Mange såkalte kristne går på møter og leser Bibelen fordi de føler at de må, men de ser overhodet ingen egenverdi i fellesskapet eller i Guds Ord. Dersom de kunne velge, ville de helst vært et helt annet sted.

Istedenfor å bli født på ny av Gud, få et nytt hjerte og en ny ånd (esek 36,25f), har de sluttet å gjøre de onde tingene de elsker, og begynt å gjøre de rettferdige, gode tingene, som de hater. Dette er på ingen måte Guds mening med frelsen.

Pred 3:11:
Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.

Hva betyr det at Gud har lagt evigheten i våre hjerter? Gud skapte menneskehjertet med et bunnløst hull. Det lar seg ikke fylle av noe som er endelig. Vi prøver å fylle det igjen med materielle goder, og tenker "bare jeg får den ene tingen, så blir livet mitt perfekt" - Så får vi den, men vi er likevel ikke tilfreds. Mennesket er skapt med et bunnløst hull i hjertet, og det kan bare fylles av en som er uendelig.

Noen oversetter dette verset slik: For så høyt har Gud elsket verden. For det første er ikke en slik oversettelse nøyaktig tro mot grunnteksten, for det andre danner den et helt galt bilde av Guds kjærlighet. Joh 3,16 sier ikke først og fremst noe om kjærlighetens kvantitet, men om dens kvalitet.

1Joh 4:8-10
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham.
10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

En bedre oversettelse er altså: For SÅ (slik, på denne måten) har Gud elsket verden.

Ofte tenker vi om Gud at han er "som oss, bare mer" og om Guds kjærlighet at den er "som vår, bare større". Dette er galt. Gud er hellig, og i dette ligger det at han er fullstendig annerledes i sitt vesen, og i sin natur.

Gud er uendelig i alle sine kvaliteter. Han er ikke bare veldig god, han er uendelig god. Han er ikke bare stor kjærlighet, han er uendelig kjærlighet. Ikke bare veldig mektig, men uendelig mektig. Ethvert forsøk på å måle opp Guds kjærlighet, eller i det hele tatt noen av hans kvaliteter, er dermed fåfengt. Skal du invitere Gud inn i huset, må du ikke bare løfte taket med 10m, 100m eller 1000m, du må faktisk fjerne hele taket.

Dette tar oss med videre til "men ha evig liv". Hva er egentlig Himmelen? Dersom Himmelen bare er en port av perler, og gater av gull, ville nok alle der blitt sinnsyke før 1000 år var gått. Nei, himmelen er å være med den uendelige Gud, og dersom han uteblir, er Himmelen bare et annet navn på Helvete. "Himmelen for meg, det er Jesus" heter det i barnesangen, og sant er det!

La meg gjøre et fattig forsøk på å forklare, med mennesklige ord, hva himmelen vil være: Vi står opp om morgenen, går ut av døren og ser noe nytt og fantastisk med Gud. Det er så stort, så herlig og så fantastisk at resten av dagen vil vi bare danse av glede og gi han ære og pris. Så går vi og legger oss igjen om kvelden, og håper at morgendagen blir nøyaktig lik dagen i dag, for det har vært så bra. Dagen etter står vi opp, går ut av døren og ser noe helt nytt, og enda mer fantastisk med Gud. Gårsdagen er glemt og visnet bort, sammenlignet med dette nye. Og slik vil det fortsette, i evighet, fordi Gud er uendelig i alle sine kvaliteter og attributter.

Men Joh 3,16 taler ikke bare om evigheten, den taler også om dagen i dag. Den neste timen, de neste 5 minuttene av ditt liv, har du en mulighet til å kaste bort, slik at de, i det lange løp, havner på søppelplassen. Du har også mulighet til å søke han som fyller alt i alle (ef 1:23) og allerede nå begynne på det livet som skal fortsette i evigheten, ved å ha all din glede i han som er alle velsignelsers opphav.

Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal være bortkastet, men begynne å leve nå, i det virkelige Livet, og fortsette med det, til evig tid.

All ære til hans navn.