Har frelst, frelste, frelser, skal frelse ...

For ikke så lenge siden våknet jeg midt på natten med følgende innskytelse: Slå opp alle bibelvers som snakker om frelse, og finn ut hvordan verbet "å frelse" er bøyd. Hvis du er skrudd sammen på samme måte som meg er dette overhodet ikke unormalt, men for de av dere som ikke vanligvis henger seg opp i slike ting vil jeg gjerne få dele hva jeg fant.

2Tim 1:9:
Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.

Har frelst; perfektum. Frelseshandlingen er fullbrakt, og verket er gjort ferdig. Det er en handling utført i fortid, og nå avsluttet. Vi vil se av de senere eksempler at dette sikter eksklusivt til Jesu forsonende død på Golgata, for 2000 år siden - Det ER fullbrakt, og der gjenstår ingenting for at frelsesverket skal være fullkomment.

Tit 3:4f
Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,

Frelste; preteritum. Noe som er skjedd i nær fortid. Gud lot ikke bare frelsesverket stå på Golgata til skue, han har også kalt deg ut av synd og inn i sin nåde. Gjennom sin Ånd har han vekket deg opp, overbevist deg om synd og om rettferdighet, og dette drev deg til personlig omvendelse og tro. Dette er også et tilbakelagt stadium, som vi ser tilbake på med glede og takknemlighet.

1Pet 3:21:
det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.

Heb 7:25:
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.

Frelser; presens. Det nåtidige. Jesus er alldeles ikke ferdig med deg! Dag for dag er vi oppfordret til å "arbeide på vår frelse med frykt og beven" (fil 2,12). Vet du ikke at du, som hører Kristus til, er "korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort" (rom 6,6)? Denne delen av vår frelse er ikke et forbigått stadium, den er den eneste naturlige fortsettelsen på en sann omvendelse (2. Joh 9). Hele livet har vi til å "bli sterke i nåden" (2. Tim 2,1) og "vokse opp til han som er hodet, Kristus" (Ef 4,15). Det kan ikke dermed sies at vi må komme til et visst nivå i vår helliggjørelse før vi er frelst fra fortapelsen, men at frelsen vi en gang mottok, vokser og får større plass.

1Pet 1:5:
dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

Den fremtidige frelse; futurum. Endelig frelst er vi ikke før vi er hjemme i Himmelen, men selv da fortsetter Golgatas verk å bære frukt, i at vi gjennom hele evigheten befinner oss i den salige tilstand som er infinitiv: Å være frelst.

Det begynte på Golgata, det kom med tiden til deg, du befinner deg i det nå, og til evig tid skal det gjelde deg.

2Kor 6:2:
For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!

"Hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?" (Heb 2,3)