Lovens forbannelse

Gal 3:13:
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

Lovens forbannelse? Hva er det? Ser man gjennom ulike bibelkommentarer vil man, nesten uten unntak, finne at lovens forbannelse er det samme som dens straff: Døden; legemlig, åndlig og evig. Hvis vi derimot legger bort våre egne tanker og idéer, og lar Skriften tale for se, vil vi derimot finne et annet svar. For å definere forbannelse, må vi se på hvordan Bibelen ellers bruker dette begrepet, vi er ikke fri til å tolke det slik vi måtte ønske.

1M 3:14f
14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og framfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
15 Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.

Hvis forbannelse hadde vært det samme som straff, ville slangen her blitt kastet direkte i ildsjøen, den evig død. Istedenfor ser vi at forbannelsen innebærer en forverring av tilstand, fra behag til ubehag.

1M 3:16-19
16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.
17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

Vi ser også at Jorden, og menneskene, er under forbannelse som et resultat av syndefallet, men at syndens straff ligger lenger frem i tid. Her ser vi også at forbannelsen er en forverring av tilstand, den er et resultat av synd, men den er midlertidig, begrenset fra den tid dommen er avgjort, til den tid dommen blir fullbyrdet. Forbannelse finner vi også i 5.Mos 28:

5M 28:15-22
15 Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, og ikke akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir deg i dag, da skal alle disse forbannelser komme over deg og nå deg:
16 Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!
17 Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!
18 Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
19 Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore, inntil du blir ødelagt og går i hast til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot meg.
21 Herren skal la pest henge fast ved deg til han har utryddet deg av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og verk, med tørke og kornbrann og rust, og de skal forfølge deg til du går til grunne. (...)

Dette er spesifikt det vi kan kalle "lovens forbannelse", fordi den er spesifikt knyttet til den som forbryter seg mot Herrens lov, slik den er blitt åpenbart for Moses. "Pest, tæring, feber, betennelse, verk, tørke kornbrann og rust" er eksempler på forbannelsen som følger lovbryteren. Det er IKKE en del av lovbryterens straff, som vi vet er evig fortapelse.

Hva er forbannelsens hensikt? Ut fra vers 15 ovenfor, tror jeg det ville være trygt å si at forbannelsen tjener som en tuktemester til å "høre på Herren, din Guds, røst". Den er, på sett og vis, en forsmak på hva straffen innebærer, slik at når du ser hva forbannelsen er, og smaker dets bitterhet, vil det drive deg til omvendelse til Gud.

Så langt ville en definisjon av forbannelse altså bli at det er: En forsmak på straffen, før selve straffen trer i kraft, aktiv i tiden mellom dommen blir uttalt, til den blir fullbyrdet, med den hensikt å drive den som er under forbannelse, til omvendelse.

Eksempel på hva forbannelsen innebærer kan sees mer utfyllende i 5. Mos 28, men så langt har vi sett at sykdom unektlig er en del av det. Helbredelse er derfor nært knyttet opp mot dette: At Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse. Hvordan gjorde han det? Ved at han ble en forbannelse for oss, og mer konkret: Ved at han ble naglet på et kors. Er da Jesu frelse for straffen og forbannelsen den samme? Nei.

Heb 9:22b
Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.

Ef 1:7:
I ham har vi forløsningen ved hans blod,

Tilgivelse for synd kommer gjennom blodet - derfor måtte Jesu blod bli utgytt. Men det forklarer ikke hvorfor han måtte lide korsfestelsen, og bli naglet på et tre. Blodet kunne blitt utgytt i Gethsemane, ved at en romersk soldat gjennomboret han med et sverd. Er da korsfestelsen "bare" for tilgivelsen av synd?

Bli med til 2. mos, og påskelammet i Egypt.

2M 12:5-7
5 Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta.
6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder*.
7 Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det.

BLODET skulle strykes på dørstolpene. BLODET er det dødsengelen ser etter når han går gjennom landet. BLODET er det som frelser fra dom, og renser fra synd.

2M 12:13
13 Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.


Hva med resten av lammet? Skulle de spikre det opp over døren? Nei. Var det uviktig, så de bare kunne kaste det? Nei.

2M 12:8-12
8 De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
9 Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller.
10 Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden.
11 På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske* for Herren.
12 For samme natt vil jeg gå igjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.

La meg ta deg med til et hjem i Egypt. Den førstefødte her har hatt en arbeidsulykke mens han jobbet på et av Faraos prosjekt, og er skadet såpass at han ikke kan gå. Han har ikke gått på 10 år. Attpåtil er han underernært og mishandlet, men familien har prøvd å ta vare på ham etter beste evne. Nå har han hørt om at Moses skal lede folket ut, men i sitt stille sinn vet han at hverken hans egne foreldre eller noen av naboene kan bære ham med seg, så han har forsonet seg med tanken på at han må bli igjen. Han er urolig, og spør stadig om blodet har kommet opp på dørkarmene, og får forsikring fra sin far om at blodet er der, tydelig og klart.
Så skal familien spise. Far finner frem sønnens gamle sko og hans stav. "Her, sønn, ta på deg skoene" sier han. Sønnen protesterer "Jeg skal ikke gå noe sted, og jeg har ikke hatt sko på føttene på 10 år!", nei, men Moses har sagt at vi skal ete lammet med sko på føttene, og stav i hånden, og slik må vi gjøre det. "Jeg er ikke sulten" svarer sønnen. Men Moses har gitt beskjed om at alle i Israel skal spise av lammet, og slik må det bli. Så tar han en bit. Plutslig innser han at han var sulten likevel! Han spiser mer. Så merker han med ett at han har følelse i beina. Etter kort tid kan han reise seg opp, og før kvelden er over løper han rundt i hele nabolaget og roper ut "Jeg kan gå! Jeg kan gå! Jeg trenger ikke å bli igjen når alle andre reiser!"

Og nå tenker du kanskje: Dette finner du på, det er bare oppspinn. Er det nå det?

Sal 105:37
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

King James: there was not one feeble person among their tribes.

2 millioner mennesker! Halve Norge! De har levd hele livet som slaver, mishandler, slått, misbrukt, underernært. Ikke en av dem er syke.

1Kor 11:29f
29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.
30 Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.

HVORFOR er det mange svake og syke blant oss, og ikke få som sovner inn? FORDI VI IKKE AKTER PÅ HERRENS LEGEME! DERFOR! Frihet fra Lovens forbannelse, herinnunder også sykdom, se utfyllende liste i 5. Mos 28, er tilgjengelig i Jesus Kristus på grunn av hans lidelser på Golgata. Blodet frelser fra lovens straff, og legemet fra lovens forbannelse.

Korsfestelsen var ikke nødvendig for å frelse fra straff, men den var nødvendig for å frelse fra forbannelse.

Gal 3:13:
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.