Etter mange og lange diskusjoner om dette temaet, vil jeg gjerne publisere en mer fullstendig argumentasjon, med kilder, slik at jeg grundigere og redeligere kan presentere det syn jeg mener Bibelen har på saken.
I den apostoliske trosbekjennelsen heter det at Jesus "fór ned til Dødsriket" etter at han døde på korset (1). Det virker kanskje logisk å tenke at Jesus måtte lide tre dager i helvete for å sone vår straff. Selveste Martin Luther underviste at Jesus var i Helvete de tre dagene han lå i graven (2). Men, hva sier Skriften?
La oss begynne med å definere hva "helvete" er. Det ordet som blir oversatt til "helvete" i Norsk Bibel 88, er γέεννα, gehenna, også kjent som Hinnoms dal eller Hinnoms sønns dal. Dette var en dal utenfor Jerusalem som ble brukt til søppelbrenning. I følge Strong's Concordance sikter begrepet til den evige straff, og er dermed overførbart til "ildsjøen" i Johannes' åpenbaring (19:20,20:14;15). Helvete kalles også "den uslokkelige ild" i mark 9,43.
To andre begrep som er viktige å forstå i denne sammenhengen er Sheol (hebr.) og Hades (gr.). Dette er betegnelser som vi oversetter med "dødsriket", men vi kan ikke blande det sammen med Helvete/Ildsjøen - Åp. 20,11-15 gir en klar distinksjon mellom de to:
Åp 20:11-15
11 Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.
12 Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13 Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.
14 Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.
15 Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Av dette kan vi konkludere at Jesus ikke befant seg i Helvete, fordi Helvete er en fremtidig dom. Vi kan imidlertid ikke stanse vår fordypning her.
Sheol/Hades eller dødsriket er det stedet alle døde, frelste og ufrelste, kommer til når de dør, og hvor de døde sjeler oppholder seg frem til Dommens dag. At Dødsriket er midlertidig, kommer fram bl.a. i Apg 2:27-31. Dette stedet er også todelt, noe som kanskje best kommer frem av lignelsen om Lasarus og den rike mannen (Luk 16:19-31). De frelste kommer til Paradis/Abrahams fang, de ufrelste kommer til et ikke navngitt sted, i pine, og det er satt en dyp avgrunn mellom de to, slik at ingen kan krysse over fra den ene siden til den andre. I Luk 23,43 leser vi at Jesus selv sier til røveren ved sin side: "I dag skal du være med meg i Paradis". Jesus var altså ikke under straff de 3 dagene i graven. Når Jesus på korset sier "det er fullbrakt", da er det selve Sannheten som taler, og han lyver ikke. Forsoningen skjer på korset, ikke i dødsriket.
Hva gjorde så Jesus de tre dagene?
Videre forteller Skriften, gjennom Peter, at Jesus "forkynte for åndene som var i varetekt" (1. pet 3,19), mens han var i graven. Flere har tolket dette til å bety at Jesus forkynte den seier og frelse som var lovt til de frelste i Paradis, og endelig dom for de ufrelste på den andre siden. Det er en mulig tolkning, med mulig støtte fra Gal 3,23, men det ville i så fall, så langt jeg ser det, være den eneste gangen Peter referer til mennesker som "ånder". Tvert imot er han konsekvent i bruken av begrepet "sjeler" når han snakker om mennesker, i tråd med den hebraiske tradisjonen han er del av. Vi må heller ikke være blinde for hvordan Skriften ellers bruker begrepet om å være "i varetekt":
2Pet 2:4:
For Gud sparte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, der de blir holdt i varetekt i mørkets huler inntil dommen.
Jud 6:
Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag,
Disse to versene sikter bl.a. til en fortelling i den apokryfe Enoks bok, som Judas også siterer noen vers senre, om engler som kom til jorden og tok menneskedøtre til ekte. Dette igjen, finner vi støtte for 1. Mos 6,4. Leser vi også det 1. Pet 3,19 i sin sammenheng, blir teorien videre styrket når Peter skriver at åndene
(...) tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. 1. Pet 3,20
Hvis det virkelig var menneskeånder i varetekt Jesus forkynte for, hvorfor blir det da spesifisert at de var fra Noahs dager? Hvorfor står det ikke rett ut at det var Abraham, Moses, David og de andre trosheltene fra GT som nå fikk høre at frelsesverket var fullbrakt? Istedenfor tidfestes åndenes ulydighet til nettopp det tidspunkt hvor vi leser om at "Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn" (1. Mos 6,4). Jeg vil ikke gå så langt som å være bastant dogmatisk på at ingen av GTs trofaste fikk høre sin frelse forkynt mellom langfredag og påskemorgen, men det virker ganske klart at det Peter vil utrykke, er at seieren blir proklamert over de ulydige ånder som Gud, i sin nåde mot mennesker, har fengslet.
Det er viktig at vi fastholder at Jesu død på korset er nok. Gjennom et syndfritt liv, ene og alene til Guds ære, er Jesus det lytefrie lammet som ofres. På Golgata tømte han begeret med hele Guds vrede, ble forlatt av Gud, og kunne så med seier rope ut: "Det er fullbrakt!" før han oppgav ånden. Enhver lære som plasserer den seirende Jesus Kristus i helvete, fortsatt under straff, har snudd opp ned på Bibelens realitet.
Problemet med en slik teologi, forstår vi når vi ser på hvilke implikasjoner det bærer med seg: At Jesu død på korset ikke var nok. Inn i dette tomrommet kan, og har, all verdens vranglærer puttet inn sine egne fantasier om hva som egentlig skjer i forsoningen. Nå for tiden er de fremste proponentene av en Jesus i helvete trosbevegelsen, med den såkalte JDS-læren (Jesus Died Spiritually). Læren sier at Jesus fikk all verdens synd injisert i seg, og tok på seg Satans natur når han hang på korset, og deretter måtte lide 3 dager i helvete før han kunne bli «født på ny». Dette er en djevelsk doktrine. La oss sammen se på hva Skriften sier:
1Pet 1:18f
18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,
19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.
Heb 7:26
26 For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene,
Om lammet ikke var feilfritt og lyteløst, om ypperstepresten ikke var hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, så er der ingen forsoning på Golgata.
Kilder:
1. http://no.wikipedia.org/wiki/Den_apostoliske_trosbekjennelse
2. http://en.wikipedia.org/wiki/Harrowing_of_hell#Lutheran
3. http://studybible.info/strongs/G1067
søndag 29. mai 2011
Var Jesus i Helvete?
Etiketter:
den apostoliske trosbekjennelsen,
dødsriket,
forsoningen,
Hades,
helvete,
Jesus,
straffen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar