Er du en kristen om du sier at du er det?

Rom 10:9
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.

Verset ovenfor er kanskje et av de mest brukte versene i evangelisering. Tanken er at der som du gir et intellektuellt samtykke til frelsesplanen, og utrykker det verbalt, er du frelst. Men er det virkelig det som er forskjellen på en evighet i himmelen hos Gud, og en evighet i fortapelsen?

Bibelen lærer oss ikke systematisk teologi. Mennesket systematiserer, lager skjema og utarbeider dogmatikk, og det er, til en grad, nyttig og viktig. Men Bibelen lærer ikke systematisk teologi. Den lærer ansvar, og den lærer privilegium. Derfor er det viktig at vi ikke bygger doktrine på enkeltvers, og spiller versene ut imot hverandre som om de skulle være motsigende. Denne utfordringen tilhører apologeten, som forsvarer troen med verdslige øyne. Den som søker Gud i tro, legger til grunn at "Hele Skriften er innåndet av Gud" (2. Tim 3,16).

Matt 7:21-23
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?
Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!

Etter Jesu egne ord er bekjennelsen null verdt i seg selv. Ja, til og med åndelige gjerninger som profetord, åndsutdrivelse og mirakler kan ikke sikre deg inngang på dommens dag. For å da forstå hva Paulus sier i Rom 10, går vi til kirkehistorien. Menigheten i Rom (som Romerbrevet er skrevet til ...) hadde ett stort problem, og det problemet het Keiseren. Keiseren i Rom krevde at alle romere hvert år skulle ofre en håndfull røkelse på et alter, og si "Keiseren er Herre". Dette ville ikke de kristne gå med på, og dermed ble det innført dødsstraff for de som nektet å bekjenne Keiseren som herre. En kristen bekjennelse i Rom er dermed å forstå som å underskrive sin egen dødsdom, og vi kan på ingen måte ta Paulus' ord som et forsøk på å forsvare dagens vranglære om at frelse er det letteste i verden å oppnå, du trenger bare å bekjenne en gang, så er du innenfor.

Åp 3,1b
Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død.

Det går an å late som om man er kristen, og lure alle rundt seg. Det går an å leke "kirkeleken" hele livet, og lure alle mennesker, seg selv inkludert. Men det går ikke an å lure Gud.

Som sagt spiller vi aldri ut bibelvers mot hverandre, og sier at et er rett og et annet urett.

Joh 3:5
Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

Gjenfødelse er kanskje det ordet som best understreker omvendelsens radikale natur. Å bli født er en stor begivenhet i ens liv, og Jesus understreker med dette ordvalget hvor hjelpeløst individet er, på egen hånd, i frelsen. Like lite som det er din fortjeneste at du blir født, er det at du blir frelst, kunne vi også sagt. Men merk: Poenget er ikke hvor lite du trenger å gjøre for å bli frelst, poenget er hvor lite du kan gjøre. Dette er Guds arbeid.

Ja, sier du kanskje, det var Guds arbeid på Golgata. Det er sant! Men trodde du at det var du selv som tok del i det med din bekjennelse? Langt derifra! Å bli født på ny er ingen fjern historisk hendelse, det er høyst nært og personlig!

Esek 36:25f
Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere.
Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.

"Vann og Ånd" var ordene Jesus brukte til Nikodemus, en lærer i Israel. Det er ikke umulig at Nikodemus tenkte tilbake på disse ordene i Esekiel. Legg merke til hvem som er den handlende part: Det guddommelige Jeg.

Dermed kan vi legge av at frelsen skjer ved gjerninger, men vi må også legge av at frelsen skjer ved troen, forstått som et intellektuellt samtykke. Frelse er ikke en holdning, en bønn eller et bibelvers. Frelsen er en person: Jesus Kristus, Guds enbårne sønn. Det er ikke "min tro" som frelser, det er Ham! Vi får del i denne frelse gjennom troen alene, men troen er også en gave fra Ham (ef 2,8).

Du skal ikke dømme, sier Jesus i mat 7. Mennesket er ikke gitt å dømme mellom frelse og fortapelse for andre mennesker, men vi ER gitt, ikke bare autoritet, men også ansvar for og kraft til, å dømme om lære, om liv og om åndsmakt. Er vi ikke pålagt, dersom noen synder, å gå til ham for å rettlede? Og dersom han ikke vil høre, å ta med 1-2 andre? Og dersom han da ikke vil høre, å la hele menigheten tale ham til rette, for dermed å utvise ham fra menigheten om han nekter å la seg rettlede? (Mat 18,15-17) Men slik kirketukt er for lengst gått av moten, fordi mennesket, i et forsøk på å systematisere, har spillt mat 18 ut mot mat 7, og konkludert med at mat 7 er det riktigste, fordi det er det behagligste og mest politisk korrekte.

Bevisene på at omvendelsen er av Gud, finnes bl.a. i 1. Joh. Kristendom er ikke et adoptert tankesett, eller en livsholdning. Kristendom er en overnaturlig kraft fra Gud i det høye, til å bryte lenker og sette syndens slaver fri. Og får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Jesus kom ikke for å frelse mennesker fra Helvete, fra den dom de fortjener fra en rettferdig Gud, han kom for å frelse mennesker fra synd. For å omvende mennesker fra kjødet, verden og djevelen, og til Gud i himmelen, han som er sann far for alt som kalles barn i himmel og på jord.

Spurgeon sa at om din omvendelse var ditt forsøk på å gripe fatt i Guds frelsesplan, er det en omvendelse som du må omvendes fra. Om du bekjenner Jesus som Herre, men lever for å nyte verdens gleder og verdens synd, da er det ingen grunn til å tro at du har hatt med Jesus å gjøre.

2Kor 13:5:
Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

Begynn her:

Sal 139:23f
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker,
se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!