Matt 18:20
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.
Hver eneste gang jeg har hørt dette verset brukt i en andakt, virker det som om "to eller tre" er brukt som et minstemål. Inneforstått er det at idealet er en stor forsamling, men 2-3 går også bra. Selv om dette ikke er en direkte gal tanke, er det ikke konsistent med hva bibelverset egentlig prøver å si. Det er ikke snakk om "bare to eller tre", men bare "to eller tre".
Det er mennesket likt å kalkulere i ytre størrelser, og i det som er umiddelbart synlig og kan tas på og forståes med sansene (gr. stoichea), men Gud har en helt annen målestokk. I evangeliet fortalt av Matteus ser vi at Gud åpenbarer sin nye greie: Menigheten. I saligprisningene forklarer han hvilke type folk den skal bestå av, og i kap 16 hva dets grunnvoll og klippe skal være; at Jesus er Messias, den levende Guds sønn.
Ikke så å forstå at menigheten ikke eksisterer i GT, for det gjør den, men der er likevel et radikalt "før og etter" Golgata. Vi ser det i joh 4, hvor den samaritanske kvinnen løfter frem den gamle problemstillingen om tilbedelsen på Gerisim-fjellet versus tilbedelsen i Jerusalem. Jesus svarer henne at tilbedelsen geografiske posisjon ikke lenger er viktig - og dette er nytt, for i tiden før dette har Gud vært forbundet med tempelet i Jerusalem, ikke med avgudsdyrkelsen på Gerisim.
Joh 4:21-23
Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.
Her ser altså at menigheten ikke lenger er knyttet til noe bestemt sted. De første 300 årene av kristendommens eksistens bevarte denne friheten, før Konstantins mor gav Fødselskirken i Betlehem som takkeoffer for Konstantins omvendelse. Dette er den første bygning som ble bygd med det formål å tilbe Kristus, den første kirke. Siden den tid har kristendommen, i større og mindre grad, vært i frivillig slaveri til dette håndfaste, synlige stoichea.
Hvordan møttes de kristne før denne tid? Å ha møte uten et bedehus eller en kirke virker kanskje utenklig og umulig for en moderne kristen. Svaret er at de møttes ofte to eller tre, ikke etter en bestemt plan eller møteoppsett, til faste tider og på bestemte steder, men tilsynelatende "tilfeldig" i ny og ne. Når to eller tre kristne kom sammen, ville de komme sammen som kristne. Hadde de mulighet ville de lese et ord, be sammen og snakke om de ting som angår Gud. Så ville de skilles, og kanskje kom de ikke sammen mer i akkurat den sammen gruppen.
Disse to eller tre som vi leser om, er ikke hvem som helst. De er samlet i Jesu navn. "I Jesu navn" er mer enn et anheng vi henger på etter en bønn, eller noe vi sier om det vi gjør for å gi det en slags hellighet. I dette ligger at de to eller tre var kalt av Jesus, og til Jesus. Hensikten for deres sammenkomst var å lære om og tilbe ham, bryte brødet og be sammen i fellesskap.
I dag ser vi at ungdomsmøter langt på vei er blitt noe av det motsatte: Vi møtes for å ha en sosial sammenkomst, underholdning, pizza og brus. Aller nådigst slepper vi til en andaktsholder i 10-15 min, hvor helst halvparten skal være morsomme historier, og når andakten er over kan vi fortsette samtalen om fotball, tv-programmer og diverse annet verdslig søppel. DETTE ER IKKE EN SAMLING I JESU NAVN! Her ser vi de samme tilstander som profeten Amos såg i sin tid. Selv om gudstjenesten går sin gang, er prestene, de som lovsynger, og menigheten generellt, ubruklige. At Gud uteblir med sin Ånd og kraft fra slike forsamlinger er ikke forunderlig.
Vil du se mer av Guds kraft i ditt liv? Gjør ting på den måten Gud har forordnet. Gå tilbake til denne felleskapsformen, at når du møter kristne venner, så møt dem som kristne venner. Snakk om Gud, del hans Ord og be sammen. La på denne måten Kristi ord få rikelig plass blant dere. Dette er den fellesskapsformen det er knyttet løfter til, og som slike Guds menn som John Wesley og C.S. Lewis kjempet for.
Gal 4:9
Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, – hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom[gr. Stoichea]? Vil dere på nytt være treller under den?
Den synlige menighet, med sine kirker, sitt presteskap og sine strukturer var aldri en del av Guds plan for menigheten. Det er skygger av den gamle pakt, som trellbinder istedenfor å sette fri. Går vi mer tilbake til den Gudsgitte, velsignende og løftebundne fellesskapsform, vil vi se at Gud holder sitt ord, og at Jesus er midt iblant oss.
Matt 18:20
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.
Dette er Hans menighet.
mandag 1. august 2011
"Bare" to eller tre?
Etiketter:
ekklesiologi,
ekte kristendom,
fellesskap,
kraft,
misjon,
møter,
oldkirken,
sann tilbedelse,
velsignelse
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar