Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Verset ovenfor er kanskje Bibelens mest kjente vers. Det er blitt sagt om det at det "inneholder mer sannhet om Guds nåde, utrykkt med færre ord, enn noe annet vers i Skriften". Det kan så være, men det er også sant om dette verset at den første og tydligste sannhet i dette verset er så åpenbar at mange nøyer seg med den, uten å meditere videre på hva dette verset sier på et dypere nivå. Jesus sa dette til Nikodemus, en lærer i Israel, som uten tvil burde ha vært i stand til å sette pris på dets dybder, i hvert fall til en større grad. C.H. Spurgeon sier om dette verset at det er en kilde til uendelig velsignelse, og at uansett hvor mye vi leser ut av det, vil det fortsatt ikke være tømt. La oss sammen gå inn i dette verset, og se nye sider av Guds godhet i Skriften.
Et ord vi ofte leser fort forbi er det lille ordet "fortapes". Hva ligger egentlig i dette begrepet? Vi vet at det stedet som danner forbildet for fortapelsen i det nye testamentet, er Gehenna eller Hinnoms Dal. Dette var Jerusalems søppelplass. Det er blitt meg fortalt at det som ble etterlatt i Gehenna ville spontantantenne på grunn av varmen der, og at røyk og stank steg opp derifra. Følgelig er det ikke unaturlig å assossiere det med det bildet av fortapelsen som en evig ild, med flammer og stank. Likevel er ikke Gehenna først og fremst et stort bål; det er en søppelfylling, hvor ting som ikke lenger var brukbare til noe, ble kastet. Med dette i bakhodet, kan vi få en bredere forståelse av Joh 3,16:
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal være bortkastet (...)
Og hvis du kan være med på denne tanken, så vil det ikke være vanskelig å se mer i Guds sønn enn bare en himmelbillett, eller en helvetesforsikring; en mulighet til å unngå den straff du egentlig fortjener. Du vet at Bibelen er klar på at det finnes et sted som Gud har skapt for de som ikke ville følge ham. Skulle et menneske som ikke er født på ny, komme til himmelen, og være med i lovsangen og prisen til den Gud det hatet mens det levde, da ville Himmelen, for det mennesket, bare være Helvete med ny addresse. Gud ønsker ikke at noen skal ende opp i Helvete:
Esek 33:11:
Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
I en forstand er det da slik at de som ender opp i Helvete, har valgt å være der. Mange såkalte kristne går på møter og leser Bibelen fordi de føler at de må, men de ser overhodet ingen egenverdi i fellesskapet eller i Guds Ord. Dersom de kunne velge, ville de helst vært et helt annet sted.
Istedenfor å bli født på ny av Gud, få et nytt hjerte og en ny ånd (esek 36,25f), har de sluttet å gjøre de onde tingene de elsker, og begynt å gjøre de rettferdige, gode tingene, som de hater. Dette er på ingen måte Guds mening med frelsen.
Pred 3:11:
Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.
Hva betyr det at Gud har lagt evigheten i våre hjerter? Gud skapte menneskehjertet med et bunnløst hull. Det lar seg ikke fylle av noe som er endelig. Vi prøver å fylle det igjen med materielle goder, og tenker "bare jeg får den ene tingen, så blir livet mitt perfekt" - Så får vi den, men vi er likevel ikke tilfreds. Mennesket er skapt med et bunnløst hull i hjertet, og det kan bare fylles av en som er uendelig.
Noen oversetter dette verset slik: For så høyt har Gud elsket verden. For det første er ikke en slik oversettelse nøyaktig tro mot grunnteksten, for det andre danner den et helt galt bilde av Guds kjærlighet. Joh 3,16 sier ikke først og fremst noe om kjærlighetens kvantitet, men om dens kvalitet.
1Joh 4:8-10
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham.
10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
En bedre oversettelse er altså: For SÅ (slik, på denne måten) har Gud elsket verden.
Ofte tenker vi om Gud at han er "som oss, bare mer" og om Guds kjærlighet at den er "som vår, bare større". Dette er galt. Gud er hellig, og i dette ligger det at han er fullstendig annerledes i sitt vesen, og i sin natur.
Gud er uendelig i alle sine kvaliteter. Han er ikke bare veldig god, han er uendelig god. Han er ikke bare stor kjærlighet, han er uendelig kjærlighet. Ikke bare veldig mektig, men uendelig mektig. Ethvert forsøk på å måle opp Guds kjærlighet, eller i det hele tatt noen av hans kvaliteter, er dermed fåfengt. Skal du invitere Gud inn i huset, må du ikke bare løfte taket med 10m, 100m eller 1000m, du må faktisk fjerne hele taket.
Dette tar oss med videre til "men ha evig liv". Hva er egentlig Himmelen? Dersom Himmelen bare er en port av perler, og gater av gull, ville nok alle der blitt sinnsyke før 1000 år var gått. Nei, himmelen er å være med den uendelige Gud, og dersom han uteblir, er Himmelen bare et annet navn på Helvete. "Himmelen for meg, det er Jesus" heter det i barnesangen, og sant er det!
La meg gjøre et fattig forsøk på å forklare, med mennesklige ord, hva himmelen vil være: Vi står opp om morgenen, går ut av døren og ser noe nytt og fantastisk med Gud. Det er så stort, så herlig og så fantastisk at resten av dagen vil vi bare danse av glede og gi han ære og pris. Så går vi og legger oss igjen om kvelden, og håper at morgendagen blir nøyaktig lik dagen i dag, for det har vært så bra. Dagen etter står vi opp, går ut av døren og ser noe helt nytt, og enda mer fantastisk med Gud. Gårsdagen er glemt og visnet bort, sammenlignet med dette nye. Og slik vil det fortsette, i evighet, fordi Gud er uendelig i alle sine kvaliteter og attributter.
Men Joh 3,16 taler ikke bare om evigheten, den taler også om dagen i dag. Den neste timen, de neste 5 minuttene av ditt liv, har du en mulighet til å kaste bort, slik at de, i det lange løp, havner på søppelplassen. Du har også mulighet til å søke han som fyller alt i alle (ef 1:23) og allerede nå begynne på det livet som skal fortsette i evigheten, ved å ha all din glede i han som er alle velsignelsers opphav.
Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal være bortkastet, men begynne å leve nå, i det virkelige Livet, og fortsette med det, til evig tid.
All ære til hans navn.
tirsdag 28. juni 2011
søndag 19. juni 2011
Lovens forbannelse
Gal 3:13:
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
Lovens forbannelse? Hva er det? Ser man gjennom ulike bibelkommentarer vil man, nesten uten unntak, finne at lovens forbannelse er det samme som dens straff: Døden; legemlig, åndlig og evig. Hvis vi derimot legger bort våre egne tanker og idéer, og lar Skriften tale for se, vil vi derimot finne et annet svar. For å definere forbannelse, må vi se på hvordan Bibelen ellers bruker dette begrepet, vi er ikke fri til å tolke det slik vi måtte ønske.
1M 3:14f
14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og framfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
15 Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.
Hvis forbannelse hadde vært det samme som straff, ville slangen her blitt kastet direkte i ildsjøen, den evig død. Istedenfor ser vi at forbannelsen innebærer en forverring av tilstand, fra behag til ubehag.
1M 3:16-19
16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.
17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Vi ser også at Jorden, og menneskene, er under forbannelse som et resultat av syndefallet, men at syndens straff ligger lenger frem i tid. Her ser vi også at forbannelsen er en forverring av tilstand, den er et resultat av synd, men den er midlertidig, begrenset fra den tid dommen er avgjort, til den tid dommen blir fullbyrdet. Forbannelse finner vi også i 5.Mos 28:
5M 28:15-22
15 Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, og ikke akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir deg i dag, da skal alle disse forbannelser komme over deg og nå deg:
16 Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!
17 Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!
18 Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
19 Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore, inntil du blir ødelagt og går i hast til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot meg.
21 Herren skal la pest henge fast ved deg til han har utryddet deg av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og verk, med tørke og kornbrann og rust, og de skal forfølge deg til du går til grunne. (...)
Dette er spesifikt det vi kan kalle "lovens forbannelse", fordi den er spesifikt knyttet til den som forbryter seg mot Herrens lov, slik den er blitt åpenbart for Moses. "Pest, tæring, feber, betennelse, verk, tørke kornbrann og rust" er eksempler på forbannelsen som følger lovbryteren. Det er IKKE en del av lovbryterens straff, som vi vet er evig fortapelse.
Hva er forbannelsens hensikt? Ut fra vers 15 ovenfor, tror jeg det ville være trygt å si at forbannelsen tjener som en tuktemester til å "høre på Herren, din Guds, røst". Den er, på sett og vis, en forsmak på hva straffen innebærer, slik at når du ser hva forbannelsen er, og smaker dets bitterhet, vil det drive deg til omvendelse til Gud.
Så langt ville en definisjon av forbannelse altså bli at det er: En forsmak på straffen, før selve straffen trer i kraft, aktiv i tiden mellom dommen blir uttalt, til den blir fullbyrdet, med den hensikt å drive den som er under forbannelse, til omvendelse.
Eksempel på hva forbannelsen innebærer kan sees mer utfyllende i 5. Mos 28, men så langt har vi sett at sykdom unektlig er en del av det. Helbredelse er derfor nært knyttet opp mot dette: At Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse. Hvordan gjorde han det? Ved at han ble en forbannelse for oss, og mer konkret: Ved at han ble naglet på et kors. Er da Jesu frelse for straffen og forbannelsen den samme? Nei.
Heb 9:22b
Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.
Ef 1:7:
I ham har vi forløsningen ved hans blod,
Tilgivelse for synd kommer gjennom blodet - derfor måtte Jesu blod bli utgytt. Men det forklarer ikke hvorfor han måtte lide korsfestelsen, og bli naglet på et tre. Blodet kunne blitt utgytt i Gethsemane, ved at en romersk soldat gjennomboret han med et sverd. Er da korsfestelsen "bare" for tilgivelsen av synd?
Bli med til 2. mos, og påskelammet i Egypt.
2M 12:5-7
5 Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta.
6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder*.
7 Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det.
BLODET skulle strykes på dørstolpene. BLODET er det dødsengelen ser etter når han går gjennom landet. BLODET er det som frelser fra dom, og renser fra synd.
2M 12:13
13 Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Hva med resten av lammet? Skulle de spikre det opp over døren? Nei. Var det uviktig, så de bare kunne kaste det? Nei.
2M 12:8-12
8 De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
9 Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller.
10 Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden.
11 På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske* for Herren.
12 For samme natt vil jeg gå igjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
La meg ta deg med til et hjem i Egypt. Den førstefødte her har hatt en arbeidsulykke mens han jobbet på et av Faraos prosjekt, og er skadet såpass at han ikke kan gå. Han har ikke gått på 10 år. Attpåtil er han underernært og mishandlet, men familien har prøvd å ta vare på ham etter beste evne. Nå har han hørt om at Moses skal lede folket ut, men i sitt stille sinn vet han at hverken hans egne foreldre eller noen av naboene kan bære ham med seg, så han har forsonet seg med tanken på at han må bli igjen. Han er urolig, og spør stadig om blodet har kommet opp på dørkarmene, og får forsikring fra sin far om at blodet er der, tydelig og klart.
Så skal familien spise. Far finner frem sønnens gamle sko og hans stav. "Her, sønn, ta på deg skoene" sier han. Sønnen protesterer "Jeg skal ikke gå noe sted, og jeg har ikke hatt sko på føttene på 10 år!", nei, men Moses har sagt at vi skal ete lammet med sko på føttene, og stav i hånden, og slik må vi gjøre det. "Jeg er ikke sulten" svarer sønnen. Men Moses har gitt beskjed om at alle i Israel skal spise av lammet, og slik må det bli. Så tar han en bit. Plutslig innser han at han var sulten likevel! Han spiser mer. Så merker han med ett at han har følelse i beina. Etter kort tid kan han reise seg opp, og før kvelden er over løper han rundt i hele nabolaget og roper ut "Jeg kan gå! Jeg kan gå! Jeg trenger ikke å bli igjen når alle andre reiser!"
Og nå tenker du kanskje: Dette finner du på, det er bare oppspinn. Er det nå det?
Sal 105:37
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
King James: there was not one feeble person among their tribes.
2 millioner mennesker! Halve Norge! De har levd hele livet som slaver, mishandler, slått, misbrukt, underernært. Ikke en av dem er syke.
1Kor 11:29f
29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.
30 Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.
HVORFOR er det mange svake og syke blant oss, og ikke få som sovner inn? FORDI VI IKKE AKTER PÅ HERRENS LEGEME! DERFOR! Frihet fra Lovens forbannelse, herinnunder også sykdom, se utfyllende liste i 5. Mos 28, er tilgjengelig i Jesus Kristus på grunn av hans lidelser på Golgata. Blodet frelser fra lovens straff, og legemet fra lovens forbannelse.
Korsfestelsen var ikke nødvendig for å frelse fra straff, men den var nødvendig for å frelse fra forbannelse.
Gal 3:13:
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
Lovens forbannelse? Hva er det? Ser man gjennom ulike bibelkommentarer vil man, nesten uten unntak, finne at lovens forbannelse er det samme som dens straff: Døden; legemlig, åndlig og evig. Hvis vi derimot legger bort våre egne tanker og idéer, og lar Skriften tale for se, vil vi derimot finne et annet svar. For å definere forbannelse, må vi se på hvordan Bibelen ellers bruker dette begrepet, vi er ikke fri til å tolke det slik vi måtte ønske.
1M 3:14f
14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og framfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
15 Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.
Hvis forbannelse hadde vært det samme som straff, ville slangen her blitt kastet direkte i ildsjøen, den evig død. Istedenfor ser vi at forbannelsen innebærer en forverring av tilstand, fra behag til ubehag.
1M 3:16-19
16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.
17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Vi ser også at Jorden, og menneskene, er under forbannelse som et resultat av syndefallet, men at syndens straff ligger lenger frem i tid. Her ser vi også at forbannelsen er en forverring av tilstand, den er et resultat av synd, men den er midlertidig, begrenset fra den tid dommen er avgjort, til den tid dommen blir fullbyrdet. Forbannelse finner vi også i 5.Mos 28:
5M 28:15-22
15 Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, og ikke akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir deg i dag, da skal alle disse forbannelser komme over deg og nå deg:
16 Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!
17 Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!
18 Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
19 Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore, inntil du blir ødelagt og går i hast til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot meg.
21 Herren skal la pest henge fast ved deg til han har utryddet deg av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og verk, med tørke og kornbrann og rust, og de skal forfølge deg til du går til grunne. (...)
Dette er spesifikt det vi kan kalle "lovens forbannelse", fordi den er spesifikt knyttet til den som forbryter seg mot Herrens lov, slik den er blitt åpenbart for Moses. "Pest, tæring, feber, betennelse, verk, tørke kornbrann og rust" er eksempler på forbannelsen som følger lovbryteren. Det er IKKE en del av lovbryterens straff, som vi vet er evig fortapelse.
Hva er forbannelsens hensikt? Ut fra vers 15 ovenfor, tror jeg det ville være trygt å si at forbannelsen tjener som en tuktemester til å "høre på Herren, din Guds, røst". Den er, på sett og vis, en forsmak på hva straffen innebærer, slik at når du ser hva forbannelsen er, og smaker dets bitterhet, vil det drive deg til omvendelse til Gud.
Så langt ville en definisjon av forbannelse altså bli at det er: En forsmak på straffen, før selve straffen trer i kraft, aktiv i tiden mellom dommen blir uttalt, til den blir fullbyrdet, med den hensikt å drive den som er under forbannelse, til omvendelse.
Eksempel på hva forbannelsen innebærer kan sees mer utfyllende i 5. Mos 28, men så langt har vi sett at sykdom unektlig er en del av det. Helbredelse er derfor nært knyttet opp mot dette: At Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse. Hvordan gjorde han det? Ved at han ble en forbannelse for oss, og mer konkret: Ved at han ble naglet på et kors. Er da Jesu frelse for straffen og forbannelsen den samme? Nei.
Heb 9:22b
Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.
Ef 1:7:
I ham har vi forløsningen ved hans blod,
Tilgivelse for synd kommer gjennom blodet - derfor måtte Jesu blod bli utgytt. Men det forklarer ikke hvorfor han måtte lide korsfestelsen, og bli naglet på et tre. Blodet kunne blitt utgytt i Gethsemane, ved at en romersk soldat gjennomboret han med et sverd. Er da korsfestelsen "bare" for tilgivelsen av synd?
Bli med til 2. mos, og påskelammet i Egypt.
2M 12:5-7
5 Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta.
6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder*.
7 Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det.
BLODET skulle strykes på dørstolpene. BLODET er det dødsengelen ser etter når han går gjennom landet. BLODET er det som frelser fra dom, og renser fra synd.
2M 12:13
13 Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Hva med resten av lammet? Skulle de spikre det opp over døren? Nei. Var det uviktig, så de bare kunne kaste det? Nei.
2M 12:8-12
8 De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
9 Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller.
10 Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden.
11 På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske* for Herren.
12 For samme natt vil jeg gå igjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
La meg ta deg med til et hjem i Egypt. Den førstefødte her har hatt en arbeidsulykke mens han jobbet på et av Faraos prosjekt, og er skadet såpass at han ikke kan gå. Han har ikke gått på 10 år. Attpåtil er han underernært og mishandlet, men familien har prøvd å ta vare på ham etter beste evne. Nå har han hørt om at Moses skal lede folket ut, men i sitt stille sinn vet han at hverken hans egne foreldre eller noen av naboene kan bære ham med seg, så han har forsonet seg med tanken på at han må bli igjen. Han er urolig, og spør stadig om blodet har kommet opp på dørkarmene, og får forsikring fra sin far om at blodet er der, tydelig og klart.
Så skal familien spise. Far finner frem sønnens gamle sko og hans stav. "Her, sønn, ta på deg skoene" sier han. Sønnen protesterer "Jeg skal ikke gå noe sted, og jeg har ikke hatt sko på føttene på 10 år!", nei, men Moses har sagt at vi skal ete lammet med sko på føttene, og stav i hånden, og slik må vi gjøre det. "Jeg er ikke sulten" svarer sønnen. Men Moses har gitt beskjed om at alle i Israel skal spise av lammet, og slik må det bli. Så tar han en bit. Plutslig innser han at han var sulten likevel! Han spiser mer. Så merker han med ett at han har følelse i beina. Etter kort tid kan han reise seg opp, og før kvelden er over løper han rundt i hele nabolaget og roper ut "Jeg kan gå! Jeg kan gå! Jeg trenger ikke å bli igjen når alle andre reiser!"
Og nå tenker du kanskje: Dette finner du på, det er bare oppspinn. Er det nå det?
Sal 105:37
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
King James: there was not one feeble person among their tribes.
2 millioner mennesker! Halve Norge! De har levd hele livet som slaver, mishandler, slått, misbrukt, underernært. Ikke en av dem er syke.
1Kor 11:29f
29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.
30 Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.
HVORFOR er det mange svake og syke blant oss, og ikke få som sovner inn? FORDI VI IKKE AKTER PÅ HERRENS LEGEME! DERFOR! Frihet fra Lovens forbannelse, herinnunder også sykdom, se utfyllende liste i 5. Mos 28, er tilgjengelig i Jesus Kristus på grunn av hans lidelser på Golgata. Blodet frelser fra lovens straff, og legemet fra lovens forbannelse.
Korsfestelsen var ikke nødvendig for å frelse fra straff, men den var nødvendig for å frelse fra forbannelse.
Gal 3:13:
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
søndag 5. juni 2011
Jesus banker på ... hvor?
Åp 3:20
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.
Bildet er kjent. Teksten er kjent. Jesus står utenfor enhver synders hjertedør og banker på, og spør pent om å få komme inn. Men døren har ikke noe håndtak på utsiden, derfor må du selv lukke opp døren for å sleppe Jesus inn. Jada, vi kjenner bildet. Problemet er bare at den Jesus du ser på dette bildet aldri har frelst noen.
Leser vi åp 3:20 i sin sammenheng, ser vi at det aldeles ikke er noen synders hjertedør Jesus banker på. Det er den lunkne Laodikea-menigheten. La de følgende versene synke inn:
Ef 2:1-3
Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.
I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.
Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.
Rom 8:7:
Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.
Joh 6:44
Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.
Rom 3:10f
som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.
Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud.
Hvis ikke Jesus hadde funnet dørhåndtaket til hjertedøren, revet den opp og marsjert triumferende inn, hadde ditt naturlige menneske, gamle Adam, stått og pekt nese ut av vinduet, for "kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud". Den nye fødselen, og dermed frelsen, er et suverent arbeid av Gud (Joh 3,1-8; merk: "Vinden (gr. pnauma/ånden)blåser dit den vil", vers 8).
Jak 1:18
Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Joh 1:13
De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
Det naturlige mennesket hadde aldri åpnet opp for en Jesus som banker på hjertedøren. Så fordervet og så avveket er mennesket, at det ikke har noe mer oppfattning av å være syndig enn en fisk har av å være våt. Det er ikke én som søker Gud.
Ef 2:8f
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.
Frelsen, når den kommer, er utelukkende Guds gave. Ros deg ikke av at du lukket opp døren. Ikke la Jesus være den som ga deg frelsesverket, 99 % ferdig, og den siste biten gjorde du selv, av egen vilje og kraft. Troen er, som verset ovenfor sier, en gave, ikke en intellektuell prestasjon, eller en følelse av overbevisning.
Jes 43:11:
Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser.
Herren deler ikke tittelen "frelser" med noen.
Jes 42:8
Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.
Abonner på:
Innlegg (Atom)