Åndens enhet

Ef 4:1-3
Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

Åndens enhet er viktig. Men hva er Åndens enhet?

Paulus går videre i Ef 4 om å snakke om nådegaveutrustningen til tjeneste; apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, og Den Hellige Ånd var lur som satte det i den rekkefølgen. Åndens salvelse og rike velsignelse over tjenesten vokser ut av, og har som forutsetning, at de kristne bevarer Åndens enhet. Dette er et konsept som går Skriften gjennom (apg 2,1ff, apg 4,31ff) - Når kristne samles i enhet, velsigner Gud.

Sal 133:1-3
En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.

Brødrene (hebr. Achim - "en av flokken", ergo både menn og kvinner, store og små) bor sammen, eller er samlet i enighet. Da kommer oljen, salvelsen, og velsignelsen, liv til evig tid.

Fil 2:1-5
Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus.

Åndens enhet sikter ikke først og fremst til identiske teologiske standpunkt. Vi fastholder de sentrale doktrinene, og legger vinn på å gjøre som skriften sier i både stor og smått, med "fasthet i det sentrale, frihet i det perifære og alt i kjærlighet" (Augustin). Om Skriften åpner for mer enn en klar tolkning, som er tilfelle med f.eks, endetidssyn, barne-/voksendåp, lar vi ikke slike bagateller forstyrre fellesskapet. Vi holder imidlertid standhaftig fast ved alt skriften taler klart om.

Åndens enhet sikter til en enhet i at grunnen til at vi kommer sammen er ene og alene Guds ære i Jesus Kristus. Gud kommer ikke til å spørre deg om du er lutheraner, kalvinist eller pinsevenn, men han kommer til å spørre deg om du er innstilt på å ære ham som den eneste.

Matt 18:19
Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.

Verset lover bønnesvar, med forbehold om en bibelsk enighet, dvs. at dette skal skje ene og alene til Guds ære, og uansett hvilken måte han velger å gjøre det på, uansett hva det måtte koste for oss, at han gjør det slik han vil, og kun til sin ære.

"Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel."

Likesom oljen kom på Arons hode, og fløt nedover legeme, kom salvelsen på menighetens hode - Kristus. Selv om Jesus var sann Gud, utførte han sin jordiske tjeneste som et menneske med kraft fra den Hellige Ånd som salvet ham til tjeneste (Christós/Meshiach betyr "den salvede"), og salvelsen var ment å gå videre fra Jordan-elva og ned til oss, som er lemmer på Kristi legeme, med den forutsetning at vi er Guds folk i enighet. Dette er med andre ord helt i kjernen, på det dypeste og det mest grunnleggende av den kristne tjenesten.

For en grundigere tematisk gjennomgang av Åndens tjeneste og Åndens enhet, last ned denne prekenen, holdt på Alnes bedehus 9. sept 2011:

http://www.zshare.net/audio/943963351f1ceeed/