Overskriften sier deg sikkert ingenting, med mindre du leser koiné gresk, men hva om jeg hadde skrevet det på hebraisk - Yahve? Aha, sier du. Det er Guds navn, og betyr "Jeg er". Men hvorfor sitere noe gammeltestamentlig på gresk, og ikke hebraisk? Det stemmer at Gud ga Moses denne introduksjonen i GT (1. mos 3,14), men det samme utrykket finner vi også i NT, ofte i munnen på ham som var Gud selv, Jesus Kristus - Ego eimi ho ón - Jeg er den jeg er.
Eksempelvis når soldatene kommer til Getsemane-hagen for å gripe Jesus:
Joh 18:6:
Da han sa til dem: Det er meg, vek de tilbake og falt til jorden.
Ego eimi - Jesus gir ikke bare til kjenne at han er den som soldatene leter etter, men at han er "JEG ER", Yahwe, Gud - Og soldatene reagerer på den eneste måten som var mulig, de vek tilbake og falt til jorden, i møte med denne som var Alfa og Omega, Guds sønn, Gud, kommet i kjød.
Hvem sier folk at jeg er? Spør Jesus i Mat 16. Jesus, eller Yeshua er sammensatt av to ord: Yahve som er Guds navn og Yashaw som betyr å sette fri, å frelse. Herren er min frelser.
Det sier noe om mitt forhold til Jesus Kristus, han er min frelse, han er den jeg setter mitt fulle håp til når det gjelder liv og evighet. Min egen rettferdighet er som skitne filler (Jes 64), i mitt kjød bor det ingenting godt (Rom 7,18), men takk være Gud som gav sin Sønn er jeg ren og rettferdig himmelen verdig og grunnen er Jesus Kristus, grunnen er at Yahve er min frelse.
Sal 118:14
Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.
Frelse kommer ikke bare fra Jesus, frelse er ikke noe som bare er påbegynt av Jesus, eller blir avsluttet av Jesus, men i ett og alt, i går og i dag, ja til evig tid står dette fast: Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.
Kristus, Christós på gresk og Meshiach på hebraisk, det er det samme ordet, og det betyr den Salvede. Du som er kjent i det gamle testamentet vet at prestene ble innvidd til tjeneste og salvet. Og der Jesus-navnet forteller om mitt forhold til Guds sønn, forteller Kristus oss om hans forhold til Gud. Han er den som er sendt av Gud.
Han er ikke et menneske som bare dukker opp og har noen idéer, nei, fra evig tid av var han hos Faderen, hos universets Skaper, den allmektige og da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. (Gal 4,4f). Han er den han er – Jesus Kristus, Guds Salvede, enbårne Sønn, min frelse.
Når vi vet dette, er det da rart at han sier "Ego eimi ho ón - jeg er den jeg er"? Når han så til de grader oppfyller alt hans navn lover?
Det er noe veldig kraftfullt over uttrykket "ego eimi". La meg ta med et eksempel til hvor dette er brukt:
Matt 28:19f
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
"Ego meth humon eimi" JEG med dere ER. Han er ikke bare den som "ER" uavhengig av noen andre, den som "ER" fra evig tid, til evig tid. Han er den som "ER" med deg, så sant du kan si om Jesus Kristus at han ER den han er - Yahve, min frelse, Guds salvede. Jeg håper du kjenner han som den han ER.
onsdag 14. september 2011
Ego eimi
Etiketter:
Guds navn,
Jesus,
kraft,
misjon,
misjonsbefalingen,
tjeneste,
velsignelse
fredag 9. september 2011
Åndens enhet
Ef 4:1-3
Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
Åndens enhet er viktig. Men hva er Åndens enhet?
Paulus går videre i Ef 4 om å snakke om nådegaveutrustningen til tjeneste; apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, og Den Hellige Ånd var lur som satte det i den rekkefølgen. Åndens salvelse og rike velsignelse over tjenesten vokser ut av, og har som forutsetning, at de kristne bevarer Åndens enhet. Dette er et konsept som går Skriften gjennom (apg 2,1ff, apg 4,31ff) - Når kristne samles i enhet, velsigner Gud.
Sal 133:1-3
En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.
Brødrene (hebr. Achim - "en av flokken", ergo både menn og kvinner, store og små) bor sammen, eller er samlet i enighet. Da kommer oljen, salvelsen, og velsignelsen, liv til evig tid.
Fil 2:1-5
Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus.
Åndens enhet sikter ikke først og fremst til identiske teologiske standpunkt. Vi fastholder de sentrale doktrinene, og legger vinn på å gjøre som skriften sier i både stor og smått, med "fasthet i det sentrale, frihet i det perifære og alt i kjærlighet" (Augustin). Om Skriften åpner for mer enn en klar tolkning, som er tilfelle med f.eks, endetidssyn, barne-/voksendåp, lar vi ikke slike bagateller forstyrre fellesskapet. Vi holder imidlertid standhaftig fast ved alt skriften taler klart om.
Åndens enhet sikter til en enhet i at grunnen til at vi kommer sammen er ene og alene Guds ære i Jesus Kristus. Gud kommer ikke til å spørre deg om du er lutheraner, kalvinist eller pinsevenn, men han kommer til å spørre deg om du er innstilt på å ære ham som den eneste.
Matt 18:19
Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.
Verset lover bønnesvar, med forbehold om en bibelsk enighet, dvs. at dette skal skje ene og alene til Guds ære, og uansett hvilken måte han velger å gjøre det på, uansett hva det måtte koste for oss, at han gjør det slik han vil, og kun til sin ære.
"Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel."
Likesom oljen kom på Arons hode, og fløt nedover legeme, kom salvelsen på menighetens hode - Kristus. Selv om Jesus var sann Gud, utførte han sin jordiske tjeneste som et menneske med kraft fra den Hellige Ånd som salvet ham til tjeneste (Christós/Meshiach betyr "den salvede"), og salvelsen var ment å gå videre fra Jordan-elva og ned til oss, som er lemmer på Kristi legeme, med den forutsetning at vi er Guds folk i enighet. Dette er med andre ord helt i kjernen, på det dypeste og det mest grunnleggende av den kristne tjenesten.
For en grundigere tematisk gjennomgang av Åndens tjeneste og Åndens enhet, last ned denne prekenen, holdt på Alnes bedehus 9. sept 2011:
http://www.zshare.net/audio/943963351f1ceeed/
Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
Åndens enhet er viktig. Men hva er Åndens enhet?
Paulus går videre i Ef 4 om å snakke om nådegaveutrustningen til tjeneste; apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, og Den Hellige Ånd var lur som satte det i den rekkefølgen. Åndens salvelse og rike velsignelse over tjenesten vokser ut av, og har som forutsetning, at de kristne bevarer Åndens enhet. Dette er et konsept som går Skriften gjennom (apg 2,1ff, apg 4,31ff) - Når kristne samles i enhet, velsigner Gud.
Sal 133:1-3
En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.
Brødrene (hebr. Achim - "en av flokken", ergo både menn og kvinner, store og små) bor sammen, eller er samlet i enighet. Da kommer oljen, salvelsen, og velsignelsen, liv til evig tid.
Fil 2:1-5
Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus.
Åndens enhet sikter ikke først og fremst til identiske teologiske standpunkt. Vi fastholder de sentrale doktrinene, og legger vinn på å gjøre som skriften sier i både stor og smått, med "fasthet i det sentrale, frihet i det perifære og alt i kjærlighet" (Augustin). Om Skriften åpner for mer enn en klar tolkning, som er tilfelle med f.eks, endetidssyn, barne-/voksendåp, lar vi ikke slike bagateller forstyrre fellesskapet. Vi holder imidlertid standhaftig fast ved alt skriften taler klart om.
Åndens enhet sikter til en enhet i at grunnen til at vi kommer sammen er ene og alene Guds ære i Jesus Kristus. Gud kommer ikke til å spørre deg om du er lutheraner, kalvinist eller pinsevenn, men han kommer til å spørre deg om du er innstilt på å ære ham som den eneste.
Matt 18:19
Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.
Verset lover bønnesvar, med forbehold om en bibelsk enighet, dvs. at dette skal skje ene og alene til Guds ære, og uansett hvilken måte han velger å gjøre det på, uansett hva det måtte koste for oss, at han gjør det slik han vil, og kun til sin ære.
"Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel."
Likesom oljen kom på Arons hode, og fløt nedover legeme, kom salvelsen på menighetens hode - Kristus. Selv om Jesus var sann Gud, utførte han sin jordiske tjeneste som et menneske med kraft fra den Hellige Ånd som salvet ham til tjeneste (Christós/Meshiach betyr "den salvede"), og salvelsen var ment å gå videre fra Jordan-elva og ned til oss, som er lemmer på Kristi legeme, med den forutsetning at vi er Guds folk i enighet. Dette er med andre ord helt i kjernen, på det dypeste og det mest grunnleggende av den kristne tjenesten.
For en grundigere tematisk gjennomgang av Åndens tjeneste og Åndens enhet, last ned denne prekenen, holdt på Alnes bedehus 9. sept 2011:
http://www.zshare.net/audio/943963351f1ceeed/
Etiketter:
Den hellige Ånd,
karismatikk,
kraft,
salvelse,
sann tilbedelse,
tjeneste,
velsignelse,
ånd,
åndelig,
åndelige opplevelser,
Åndens enhet
Abonner på:
Innlegg (Atom)