Det sjelelige og det åndelige - ett fett?

Ef 1:3
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

Les verset. Les det en gang til. Merker du deg noe? Jeg merket meg følgende: Han som HAR velsignet. Dette er gjort. Det er en handlig som er utført og fullført. Han som HAR velsignet. Det er snakk om noe som ER tilgjengelig her og nå, ikke et løfte for fremtiden. Videre: Han som har velsignet OSS. Hvem er disse, som Gud har velsignet?

Ef 1:4
For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.

De som er utvalgt, og kalt til å være hellige, har han velsignet. Kaller du deg kristen gjelder dette deg. Merk videre at velsignelsen er av en helt spesiell kvalitet; den er åndelig. Evnen til å skille mellom det åndelige og det sjelelige er blitt sjelden vare. Hvorfor er dette viktig?

1Kor 2:14f
Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.
Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme.

«Åndelige erfaringer», såkalt, er å finne mange steder, og kanskje spesiellt blant ungdommer er det en stadig søken etter religionsutøvelse som kan oppleves. Dette er en sunn og god trang, som på alle måter bør oppmuntres. Alt for mange, kanskje særlig i lutherske kretser, er av en slik oppfatning at kristendom bør foregå i «hodet alene», og at enhver åndeling opplevelse er av det onde. Det er imidlertid en ting som er viktig: Å skille mellom det sjelelige og det åndelige.

Bibelen presenterer mennesket som tredelt: Legeme, sjel og ånd (1. Tess 5,23). Det legemlige kan vi alle forholde oss til; det dreier seg om det fysiske legemet, kroppen, vi har. Selv et dødt menneske har et legeme, til tross for at det er i forfall. Men det døde mennesket mangler sjel: Legemet er der fortsatt, men det er «noe» som mangler hos det døde mennesket som var der før: Dets sjel. (Luk 12:20;Acta 20:10) Sjelen er det som innbefatter vår personlighet, vår evne til å oppfatte skjønnhet i kunst og musikk, vår humor – i det store og det hele det som gjør oss til nettopp mennesker. Hva er da ånden?

Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse I HIMMELEN.

Ef 2:4-6
Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med,
gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.
Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

I en forstand er du allerede i himmelen, så sant du er i Kristus Jesus, men du er der i ånden, din sjel og ditt legeme er på jorden. Med andre ord repressenterer det åndelige en dimmensjon som for deg var ukjent før du kom til Kristus. I sin søken etter åndelige opplevelser faller derfor mange på det som, på alle måter, er sjelelige opplevelser. Et eksempel: Du drar på lovsangskveld i menigheten og erfarer entusiasme, ekstase og lykkefølelse som du karakteriserer som åndelig, og med dette «vet» du at møtet har vært godt, og til velsignelse. Problemet er bare at du kan dra på en hvilken som helst ugudlig konsert med et noenlunde oppegående band, og «konsertfølelsen» er på alle måter nøyaktig lik følelsen du hadde på lovsangskvelden. Forskjellen er at du kaller den «god stemning » på konserten, og «åndelig erfaring» på lovsangskvelden. Fakta er at begge deler er sjelelig glede.

Det er ikke noe galt i å ha sjelelige gleder, så lenge du skiller dem fra de åndelige velsignelsene. Problemet, når er sjelelig glede blir kalt åndelig, er at de skaper en falsk visshet om at noe er fra Gud. Det er ikke rart at millioner flokker seg rundt en vranglærer som kan gi dem sjelelige gleder, når de, ved hjelp av de sjelelige gledene, kan bli overbevist om at de har hatt med den Hellige Ånd å gjøre. Sjelelige gleder er lette å skape, og det finnes psykologiske virkemidler som kan brukes til å lede mennesker til nesten hva som helst, og mange karismatikere benytter seg flittig av dette, og bruker navnet Jesus som et dekke, og for å tiltrekke seg interesserte kunder som går fem på fordi de ikke kan skille mellom det sjelelige og det åndelige.

Joh 4:24:
Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Rom 1:9:
For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium (..)

Hvordan lærer man da å skille mellom det sjelelige og det åndelige?

Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

En annen måte å oversette dette verset på er «Guds ord (...) trenger igjennom helt til det skiller sjel og ånd» (gr. Merizo). Nok en gang er altså Bibelens viktighet understreket for den kristnes vandring. Enhver som tør kalle seg selv kristen burde ha det som en høy prioritet og stadig lese og lære Skriftens sannheter – hele Skriften, fra 1.Mos 1,1-Åp 22,21. At et menneske med mange års bekjennelse aldri har lest hele Bibelen, ei heller har ambisjoner om å gjøre det, er intet annet et patetisk og forkastelig. Vit at du, i din ignoranse, frarøver Gud mye av den ære han skulle fått ut av ditt liv, som han har et dobbelt krav på i at han først skapte deg til sin ære, og deretter kjøpte deg fri med sitt blod. Videre bør du vite at du går glipp av mengder av velsignelse fordi du heller vil fylle hjertet med det verden byr på. All åndelige velsignelse er din i Kristus. Fra evighet av har Faderen villet gi den til deg, Sønnen har gjort den tilgjengelig for deg i sitt blod, og Ånden arbeider stadig for å gjøre den til en realitet i ditt liv. Hvorfor skulle du da vente til evigheten med å oppleve himmelens gleder? Hvorfor er du så «uforstandig, og så treg i hjertet til å tro alt det som profetene har talt?» (luk 24,25).

Jud 18f
For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster.
Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden.

Hvor mye splittelse, krangel og uro kunne ikke Kristi menighet vært spart, om den bare ville tro ham, og gjøre ting på hans måte? Hva er da veien ut av denne blindgaten?

Jud 20-25
Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.
Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kjortelen som er smittet av kjødet.
Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.

Har frelst, frelste, frelser, skal frelse ...

For ikke så lenge siden våknet jeg midt på natten med følgende innskytelse: Slå opp alle bibelvers som snakker om frelse, og finn ut hvordan verbet "å frelse" er bøyd. Hvis du er skrudd sammen på samme måte som meg er dette overhodet ikke unormalt, men for de av dere som ikke vanligvis henger seg opp i slike ting vil jeg gjerne få dele hva jeg fant.

2Tim 1:9:
Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.

Har frelst; perfektum. Frelseshandlingen er fullbrakt, og verket er gjort ferdig. Det er en handling utført i fortid, og nå avsluttet. Vi vil se av de senere eksempler at dette sikter eksklusivt til Jesu forsonende død på Golgata, for 2000 år siden - Det ER fullbrakt, og der gjenstår ingenting for at frelsesverket skal være fullkomment.

Tit 3:4f
Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,

Frelste; preteritum. Noe som er skjedd i nær fortid. Gud lot ikke bare frelsesverket stå på Golgata til skue, han har også kalt deg ut av synd og inn i sin nåde. Gjennom sin Ånd har han vekket deg opp, overbevist deg om synd og om rettferdighet, og dette drev deg til personlig omvendelse og tro. Dette er også et tilbakelagt stadium, som vi ser tilbake på med glede og takknemlighet.

1Pet 3:21:
det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.

Heb 7:25:
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.

Frelser; presens. Det nåtidige. Jesus er alldeles ikke ferdig med deg! Dag for dag er vi oppfordret til å "arbeide på vår frelse med frykt og beven" (fil 2,12). Vet du ikke at du, som hører Kristus til, er "korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort" (rom 6,6)? Denne delen av vår frelse er ikke et forbigått stadium, den er den eneste naturlige fortsettelsen på en sann omvendelse (2. Joh 9). Hele livet har vi til å "bli sterke i nåden" (2. Tim 2,1) og "vokse opp til han som er hodet, Kristus" (Ef 4,15). Det kan ikke dermed sies at vi må komme til et visst nivå i vår helliggjørelse før vi er frelst fra fortapelsen, men at frelsen vi en gang mottok, vokser og får større plass.

1Pet 1:5:
dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

Den fremtidige frelse; futurum. Endelig frelst er vi ikke før vi er hjemme i Himmelen, men selv da fortsetter Golgatas verk å bære frukt, i at vi gjennom hele evigheten befinner oss i den salige tilstand som er infinitiv: Å være frelst.

Det begynte på Golgata, det kom med tiden til deg, du befinner deg i det nå, og til evig tid skal det gjelde deg.

2Kor 6:2:
For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!

"Hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?" (Heb 2,3)