Stå opp, ta din seng og gå!

Matt 9:6
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.

Fortellingen om den lamme mannen som ble båret frem for Jesus av sine gode venner er godt kjent. Jeg vil likevel stoppe opp for et lite poeng som jeg tror vi ofte overser, og som forteller oss noe om hva forkynnelse og proklamasjonen av evangeliet er godt for. Vi vet at

Joh 6:44a
Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.

Omvendelsen av det falne mennesket er helt og fullt Guds gjerning, og hverken den, troen eller gjenfødelsen er noe et menneske kan prestere i egen kraft. Det er fullstendig avhengig av at Guds nåde skal dra det. Det greske ordet som er brukt for "å dra" innebærer å hale inn med kraft, ved maktbruk, og er for eksempel også brukt når disiplene drar garnet, fullt av fisk, på land, i joh 21. Vi er avhengige av Guds predestinasjon, hans forutbestemmelse til frelse, og hans nåde. Så er det da fullstendig ene og alene Gud til ære når et menneske omvender seg.

Dette er bibelsk, og en sterk kontrast til de som sier at "Jesus står ved døren og banker, men du må selv lukke opp". Om det var sant, hadde ingen blitt frelst, men Gamle-Adam hadde pekt nese ut av vinduet til dommens dag kom, og han ble kastet i ildsjøen. Dessuten, Jesus eier døren, dørhåndtaket, låsen, vinduet, veggene, taket og alt innhold. Han gjør akkurat som Han vil, og godt er det.

Hva er da forkynnelse godt for? Hvis vi ikke kan gjøre noe fra eller til, hvorfor skal vi da i det hele tatt prøve? Eller for å stille spørsmålet på en annen måte:

Hvorfor i alle dager ber Jesus en mann som er lam, om å stå opp, ta sin seng og gå hjem?

Det er fullstendig umulig for ham! HAN ER JO LAM! Han kan ikke, om han så ville det aldri så mye, så hva er hensikten bak spørsmålet? Det er meningsløst, med mindre han som taler, har kraft i sitt Ord til å utrette det ordet sier.

Det behaget Gud å skape ved sitt ord, "For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der" (Sal 33,9). "Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige" (Heb 11,3). "For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram" (2. kor 4,6).

Det er ingen motsigelse å tro på Guds forutbestemmelse og likevel tro på at Guds Ord skaper det som det sier. Det er klart undervist i Skriften. Den lamme mannen kunne ikke "stå opp, ta sin seng og gå", like lite som den døde Lasarus kunne komme ut av graven, men når den som taler er Gud, da brytes rammene.

Luk 7:22:
Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell [Johannes] det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige.