Matt 2:1-12
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.
Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.
Da de hadde hørt hva kongen sa, drog de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.
Mange myter omgir fortellingen om de vise mennene fra østerland - de var 3 i antall, de red på kameler, de kom til stallen etter hyrdene, en av dem var afrikaner (man har tenkt seg at de repressenterer Sem, Kam og Jafet; Noahs sønner), og navnene deres var Baltasar, Kaspar og Melkior, de var konger, osv. Ingenting av dette stemmer. Men kan vi i det hele tatt vite noe om disse mystiske mennene? Hvorfor har Den Hellige Ånd bevart denne historien for oss i ettertiden, og hva kan vi lære av den?
Vi begynner, som vanlig, med grunntekstens betegnelse. Ordet som er oversatt til vismann er "Magoi" på gresk. Dette er et særnavn, og betegner en helt spesiell stamme innenefor det medo-persiske folkeslag. På samme måte som levittene i Israel, hadde Mederne utvalgt en egen stamme til å være prester. Magoiene var monotheistiske, trodde på én gud, hadde ofringer, ritualer og regler om rene og urene dyr, på samme måte som jødene.
De hadde en tradisjon som strakk seg antagligvis helt tilbake til Abrahams tid, ca 2000 år f.kr, og de dukker opp i historien med jevne mellomrom, og overalt hvor de dukker opp, har de stor politisk makt. Eksempelvis hadde både Nebukadnesar, Darius, Aleksander den store, og til og med noen av de romerske keiserne, en gruppe magoi som rådgivere. Historikere samstemmer om at det var umulig å oppnå noen som helst politisk posisjon i østen uten støtte fra Magoiene.
Men hva gjør en gruppe hedenske prester i Betlehem rundt år 0? For å finne svaret, går vi til Babylon, ca 600 år f.kr, og til Nebukadnesars hoff:
Dan 4:6-9
Jeg sendte da ut et påbud om at alle Babels vismenn skulle føres fram for meg for at de skulle la meg vite hvordan drømmen skulle tydes.
Da kom spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke si meg hvordan den skulle tydes.
Til sist kom Daniel inn til meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er Den Hellige Guds Ånd. Og jeg fortalte ham drømmen.
Beltsasar, du mester blant spåmennene! Jeg vet at Den Hellige Guds Ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Si meg nå de syner jeg har sett i drømme – si meg hvordan de skal tydes.
Guds plan ville ha det til at en gudfryktig jøde vant stor respekt blant magoiene, 600 år tidligere, og antagligvis har misjonæren Daniel, eller en annen jøde, fortalt dem om Messias-profetiene i GT, med det resultat at noen av dem har omvendt seg til den sanne Gud. Vi vet at dette var tilfellet med f.eks. Kong Darius senere.
Når Daniel kastes i løvehulen etter en sammensvergelse, er det ikke magoiene som står bak, men en politisk gruppe kalt satraper. Blant magoiene er Daniel kjent og respektert.
Slik ser vi at Gud styrer historien, og 600 år senere er det fortsatt noen blant magoiene som venter på Messias-profetienes oppfyllelse. Og hvorfor kom de? Jo, for å utføre en av oppgavene som de hadde vært betrodd i tusen år: For å krone en konge.
Det er overhodet ikke rart at Herodes blir nervøs - den politiske spenningen mellom romerriket og det persiske riket er allerede stor, og plutslig kommer magoiene, kongemakerne fra øst, for å krone en konge over jødene. Og det er ikke snakk om tre gamle menn som kommer daldrende med hver sin kamel og vrøvler noe ubetydlig om en stjerne som vitner om en konge, nei, Magoiene red på persiske hester, og sannsynligvis kommer de med det persiske kavaleriet i hælene, i en prektig prosessjon som ville vært en hvilken som helst kroningsseremoni verdig.
Slik kommer vismennene til Betlehem, omtrent 2 år etter at Jesus er født. De står som en klar kontrast til de skriftlærde og fariseerne, som visste utmerket godt at Messias skulle bli født i Betlehem, men som rett og slett ikke gadd å ta turen. Og vismennene går inn i huset, antagligvis et allminnelig hus i Betlehem, ser en 2 år gammel guttunge og hans mor, og troens øyne ser det som ingen andre kunne se: Her er hele jordens konge, og de ble "over all måte glade".
Jes 55:4f
Se, til et vitne for folkeslag har jeg satt ham, til en fyrste og en hersker over folkeslag.
Se, folk du ikke kjenner, skal du kalle. Hedningefolk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges skyld. For han herliggjør deg.
De mest usannsynlige mennesker kommer for å tilbe. Et hedensk presteskap fra et land langt borte, kommer og bøyer seg for et lite barn. Og, som resten av Matteus-evangeliet understreker, er ikke Jesus bare frelser, fredsfyrste, underfull rådgiver, veldig Gud og evig Far, han er Kongenes konge og Herrenes herre, og selv de som, med verdslige øyne, skulle vært lengst unna, må innrømme det, og bøyer seg med glede over all måte.
Det er bare helt utrolig.
søndag 27. november 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)