Mellom langfredag og påskemorgen ...

Påske. Sjokolade. Ski. Hyttetur. Krim. Appelsiner. Kvikk-lunch.

Påske er så mangt. Når vi får spørsmål om hva påsken egentlig handler om, svarer vi: Jesus! - For det har vi nemlig lært. Korsfestelsen på Golgata, Jerusalem, rundt år 33 er vårt store fokus i påsketaler, refleksjoner og samtaler i påsken. Likevel blir noe svært viktig så alt for ofte utelatt når vi snakker om påske, kanskje fordi det ikke kommer tydlig nok frem når alt vi fokuserer på er hendelsene i Jerusalem for 2000 år siden. Ser vi på den første påsken i Egypt, er poenget derimot klarere i fortellingen. Påskens begynnelse, begrunnelse og bakteppet for alt som skjer siden, kan sammenfattes i ett ord med tre bokstaver: Dom.

2. Mosebok 11:1, 4-7
1 Nå sa Herren til Moses: Enda en plage vil jeg føre over Farao og over Egypt, så skal han la dere dra herfra. Ja, når han lar dere fare, skal han drive dere ut med alt dere har. (...)
4 Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå midt igjennom Egypt.
5 Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trellkvinnen, som står bak håndkvernen, likeså alt førstefødt blant buskapen.
6 I hele landet Egypt skal det bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mer skal bli.
7 Men ikke en hund skal gjø mot noen av Israels barn, verken mot folk eller fe. Slik skal dere kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.

Påskelammet i Egypt var et svar, en reaksjon og en redning fra nettopp dette faktum: At dommen var nær for Egypts land. Denne dommen er det første som skjer i påsken, og den var avgjort uten at hverken Moses, Aron eller Farao hadde uttalt seg. Dette var Guds selvstendige og rettferdige avgjørelse i det høye. Dødsengelen kommer.

Det er først når vi har fått etablert denne tanken at behovet for påskelammet oppstår.

Uten dommen er påskelammet meningsløst.

Og når vi leser 2. Mos 12, om hvordan påskelammet skulle velges ut og tilbredes, nøye etter retningslinjer, hvordan Israelsfolket skulle ete det med sko på føttene og med stav i hånden osv., må vi spørre oss: Var det virkelig nødvendig? Dersom dommen, repressentert av dødsengelen, hadde uteblitt, da hadde også påskelammet vært overflødig og Israelsfolket kunne sluppet "alt strevet" og bare dratt sin vei. Eller?

9 ganger har Moses vært hos Farao og bedt ham om å la folket få dra. 9 ganger har Farao sagt nei.

Uten dommen over Egypt hadde det ikke blitt noen redning for Israel.

Uten påskelammet hadde det ikke blitt noen redning for Israel.


Dette dreier seg om mer enn bare en erkjennelse av skyld for å motta nåden. Det dreier seg også om en forståelse av hvorfor Guds dom er en så avgjørende del av frelsesverket! Dommen er ikke en ubehaglig del av vår kristendom som vi med nød vil innrømme i vår lære. Dommen er nødvendig for at frelsen skal være mulig, slik vi ser det i den første påskes eksempel. Vi repeterer, for sikkerhets skyld:

Uten dommen og dødsengelen hadde påskelammet vært meningsløst.
Uten dommen og dødsengelen hadde det heller ikke blitt noen redning for Israel.
Uten påskelammet hadde dommen vært håpløs.
Uten påskelammet hadde det ikke blitt noen redning for Israel.

Hvor er det da blitt av dommen i den nye pakt? Hvorfor er der ingen dødsengel i innledningen til påskefortellingen i evangeliene?

Joh 3:17-19
17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.

Jesus trengte ikke å utsi eller utøve noen dom over menneskeheten. Den var allerede dømt, fra syndefallet av. Dødsengelen kommer.

Før vi går videre, bør vi se på et vers som forteller oss noe om tiden vi lever i.

1Kor 5:7b
For vårt påskelam er slaktet, Kristus.

Vi forlater nå Israels eksempel i Egypt og ser dette som et tegn om vår tid. Påskelammet er slaktet, blodet på dørkarmene vitner om det i form av vår bekjennelse, og dødsengelen er på vei. Når dommen er utført, og morgenenen gryr, da venter reisen til det lovede land i Himmelen, når Kristus kommer igjen i sin herlighet, og slaveriet er over for godt.

Så lever vi da mellom langfredag, da vårt påskelam, Kristus, ble slaktet, og påskemorgen, den salige dag da han kommer igjen. Denne dagen betyr dom for alle de som ikke ville ta sin tilflukt i lammets blod. Men for de som har tatt imot den gave det er å la Kristus være vår redning, betyr denne domsdagen frihet og evig liv.

Gjelder det deg?